Anders i Oslo

Jaja..

Satt og sorterte bilder og så at jeg ikke hadde lagt ut noen bilder fra interrail-turen i sommer, så her kommer noen glimt. Kanskje det kommer fler senere.
Løv.

(Det nederste er av meg.. - ganske så solbrent og ikke en pigment feil i huden faktisk (eller kanskje solbrenthet skaper en pigment feil i huden? SVAR MEG PÅ DETTE!!!!!!!!!!!!). Tingen var at jeg kjedet meg en formiddag i Tyskland mens Håvard (Nilsen) studerte. Jeg, meg selv og mitt intellekt..., bestemte oss for å prøve noe nytt. Helt nytt. Aldri prøvd før. Nope. Ikke jeg. Men, uansett, jeg tok solarium. I 13 lange minutter. Som da resulterte i... Jeg minnes en gang jeg var solbrent i min barndom - hos farmor og farfar i Sarpsborg. Min søster og jeg hadde svømt litt for lenge og måtte ligge på buken med ekstreme smerter i rygg og baksiden på beina. Heldigvis var det bare min stolthet (som jeg ikke har så mye igjen av uansett) som gjorde vondt nå. Og denne fantastiske rødtonen som mitt kamera ikke har fanget helt. Men nesten.)

Om natten

Alle vakre kvinners mor er i min drøm. Og tro det eller ei har hun øyne for meg. Hun har øyne for kun meg. Vi lar nå det vakre landskapet svinne hen og etterlate oss to i et uendelig mørke. Det har nå riktignok skjedd en del før landskapet forsvinner – som at vi beveger oss mot hverandre og at en svale lettet fra gresset da jeg passerte. Som at solen har begynt sin nedstigning og summingen fra gresshoppene har tiltatt. Som at den svale vinden fra et hav langt, langt borte, har brakt med seg underlige dufter som jeg ikke kan plassere. Da. Som at jo nærmere vi kommer hverandre, jo saktere går tiden men min sanseevne befinner seg i nuet og jeg får tilslutt en uendelig tid til å utforske trekkene i ansiktet hennes. Som at jeg innser at jeg aldri har sett noe eller noen så vakker som henne. Dette siste skaper en lengsel i meg - jeg forstår viktigheten i dette øyeblikket fordi jeg antagelig aldri vil se henne igjen. For nå er vi så nær – ansikt til ansikt – at tiden har stoppet opp og kan kanskje ikke beskrives som et øyeblikk. Mer som en konstant evighet – fanget i et øyeblikk. Og lengselen forsterkes av vissheten av at jeg er skapt for henne og hun er skapt for meg. Og lengselen forsterkes av vissheten av at dette er en drøm og ikke virkelighet. Og lengselen forsterkes så mye at jeg kan ikke forklare en slik følelse gjennom ord. Jeg kan bare beskrive hvor den angriper. Man vil si at en slik lengsel angriper hjerte. Men det, min kjære venn, er en klisjé. For alle som har kjent en brøkdel av min lengsel vil vite at slikt angriper mellomgulvet og sjelen. En slik lengsel vrir sjelen i en uutholdelig smerte som til slutt gjør uendelig vondt og godt på samme tid.

Og denne smerten bringer tiden tilbake.

.....

Mester. Frelser. Universets skaper. Evige far. Jesus. Fredsfyrste. Kjærlighetens opphavsmann. Vakre far. Jesus. Den oppstandne. Barmhjertige gud. Herre. Kjære Jesus. Jesus. Kaller jeg deg. Blant annet. Men kjenner jeg deg?

Av og til ønsker jeg at du kunne virkelig vise deg for meg. Som i det gamle testamentet. Som Moses. Hans ansikt lyste etter å ha vært sammen med deg. Eller at jeg kunne fått ett skikkelig syn av deg. I våken tilstand. Vi kunne jo kanskje sittet og pratet sammen som i The Matrix. I hver vår stol. Eller så kunne du kanskje skrive noe på veggen til meg. "Elsk alle mennesker. Ikke baktal noen av mine vakre barn. Få ræva di ut av den stolen og ta oppvasken! Jeg elsker deg. Peace". Noe sånt kanskje. Eller du kunne ha tatt meg til himmelen og gitt meg en rundtur før du sendte meg tilbake. Noe som jeg vil kalle håndfast.

Men sånt gjør du ikke. Du taler til meg gjennom mine tanker. Du sier ting til meg som jeg bare vet at er fra deg. Men som kanskje er fra meg. Det er litt stress å skille mine tanker fra dine oppe i mitt lille hode av og til. Men jeg prøver så godt jeg kan. Det er bare det at dette gir rom for tvil. En hel del tvil faktisk. Men det er jo sunt hvis det ikke blir for mye. Sier noen. Bare jeg holder meg til deg.

Men jeg holder meg til deg. Det er denne freden. Denne fordømte avhengigskapende freden jeg får av deg. Denne "x-faktoren" som jeg ikke kan forklare så lett for mine venner. Denne vissheten. Som når jeg sitter på de kjedeligste møtene og kan føle din kjærlighet. Denne lysten som gang etter gang driver meg tilbake til deg. Og der kan jeg hvile i dine ikkehåndfaste hender.
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile

En tanke...

Det er noe jeg har lurt på over lengre tid, og som jeg luftet for Elisabeth her om dagen. The Case is this:
Noen ganger når jeg skriver meldinger med andre på mobiltelefon, virker det som det er en uofisiell maks"grense" på tre meldinger. En og to går helt greit. Men når man har levert den tredje så virker det som om folk blir litt stressa og gir meg standardavsluttings.
Nå kan mine sosiale antenner være litt dysfunksjonelle til tider, og det kan være at de jeg skriver med ikke har mer på hjertet. Jeg bare lurer på om dere kan forstå og tilogmed være enig med meg.
Derfor, som en trening og hjelp til mine antenner og et stimuli til min nysjerrighet - gi meg sannheten og ingenting annet enn sannheten (noen ting er bare bedre på engelsk).
Løv

Anders i Mosjøen

Jeg satt hjemme i kveld med Anne Lene og Elisabeth ved min side og tenkte at jeg måtte/ville skrive litt mer på bloggen min nå. Vil bare skyte inn, for dere som husker, at jeg lovte jo egentlig å ikke skrive så mye men heller legge ut bilder på denne bloggen. Og disse samme personene (ettersom jeg vet at denne bloggen blir lest kontinuerlig av hundretusenvisavmennesker) vil kanskje observere at jeg i det siste har lagt ut mere tekst enn bilder.. Min sannferdige unnskyldning er da at jeg ikke har hatt mulighet til å legge ut bilder når jeg var på interrail og etter jeg kom hjem til Norge igjen - har jeg rett og slett ikke giddet det. Jejeje..
Nå er fem dager med kristenstevne på Sandvik ferdig og jeg er ganske trøtt her jeg sitter. Hvis jeg får plass i Anne Merete sin bil sitter jeg på med henne ned til Oslo i morra. Men jeg tror ikke det er plass.
Ting jeg skal gjøre i Oslo til høsten:
- Prøve å få meg en jobb
- Bo hos Anne Merete til jeg kanskje får meg en jobb
- Bli aktivt med i Mosaic i Oslo (www.mosaic.no)
- Og så mye, mye mer..

Ting jeg ikke skal gjøre til høsten:
- Bo i Mosjøen, Trondheim eller Stavanger
- Bli 24 år
- Se "Hotell Cæsar" på tv'n (bare hvis jeg svapper forbi kan jeg kanskje stoppe opp og se litt)
- Dra på tur til Ulan Bator

Nå blir den bærbare pc'n på fanget mitt så varm at jeg ikke gidder skrive mer og jeg gidder ikke skrive mer.

Cheers!

Anders i Paris!!!

Ja naa sitter jeg paa hostellet mitt i Montmartre, Paris, etter nok en super dag her. Skulle vel egentlig bare vaere et par dager (kom paa tirsdag) men naa blir jeg her til Söndag for aa se finalen her.

Det var graatt vaer naar jeg kom hit paa tirsdag og pga av manglende planlegging maatte jeg bo paa et relativt dyrt hotell. Jeg kom sent paa ettermiddagen og trasket ned til sentrum, for aa finne meg en plass aa spise. Her serverte de verdens seigeste og törreste stek som

jeg bare klarte aa spise halve av. Paa tirsdags kveld tenkte jeg at her

blir jeg nok ikke lenge.

Men, paa onsdag, etter aa ha sjekket ut av hotellet gikk jeg mot jern-banestasjonen og stakk innom en internettcafè. Her fant jeg ett rimelig hostell i bydelen Montmartre. Aaahhh, Montmartre for en herlig plass!! Det er en plass som man ikke vil forlate, og disse dagene har vaert fantastiske!! Louvre, som jeg var i, i gaar, var det utrolig mange vakre

malerier i men Mona Lisa var litt oppskrytt synes jeg. Men jeg anbefaler Louvre til alle!! Jeg anbefaler Paris paa det varmeste, det er saa ufattelig mye aa se her, saa dra hit minst en gang i livet.

Kos dere hvor enn dere er i verden, men vit at jeg har det bedre her!!..

Koz og klemz fra Moi!

Anders i Tyskland

Nå er jeg kommet til Rostock i nord Tyskland, der Håvard bor. Vi var ute på pubb i går og så Spania-Frankrike. Men Håvard (den slasken) måtte gå hjem tidlig fordi han skulle stå

opp tidlig i morra... Ellers er det overraskende fint her ettersom jeg trodde lukten av

soviet skulle fortsatthenge ved. Det er jo sommer her så blomsterlukten er dominerende.
Håvard sier at de tyske kvinner ikke er så stygge som man skulle tro
av ryktene. Jeg lurer på hvilke rykter han referer til men jeg skal fortsatt sjekke
ut tilstanden her og raportere hjem til dere.

Må tilslutt bare si at tyskertene er et veldig vennlig folk og jeg trives godt her etter bare to dager.
Thats it, take care!

Rottehale

Jeg har gått til anskaffelse av slik en rottehale og føler at det er på sin plass å belyse dette på denne siden. Enjoy!

Jaja, ett til bilde av meg. Sa jeg at jeg var singel? åssåsåtøffda! Heya Ingvild!

Jaja..

Nå er det sommer og på tide å flytte på seg. Jeg trives godt her i tigerstaden og kommer nok ikke til å flytte bort med det første (som for meg er til neste år). Sitter forresten og hører på Marit Larsens "Under the surface". Hvis du mot all formodning skulle lese dette Marit så vit at jeg er en ledig og kjekk ung mann som også lett faller inn under kategorien "gutt".
Til dere andre må jeg bare beklage min kroniske lathet som er en av grunnene til at jeg ikke oppdaterer denne bloggen så ofte. Jeg skal forresten til Tyskland nå ganske snart og besøke Håvard (min elskede bror!) og en tyskert som heter Torben. Kanskje jeg stikker innom Paris en tur og så hvis noen andre er i det leiet så bare ta kontakt. Hvis dere ikke har mobilnr. mitt så drit i det.
Jeg må også si at det er beundringsverdig hvor oppdatert flere blogger jeg har sett over nå. Den generelle trenden for eierne til disse bloggene er at de er bosatt i nordnorge. Jajamennsann.
Har vært 2 uker med sol her nede og tilogmed min vinterbleke kropp har gjennomgått en forandring. Er jo ikke så lenge siden jeg flytta fra nordnorge og alle disse dagene med sol har jo ikke akkurat skremt meg vekk. En tur til Oslo anbefales og pling gjerne på. Men som sagt; hvis du ikke har mobilnr...
Dette skulle jo primært være en såkalt "bildeblogg" og dermed må jeg begrense mine ord men jeg tenkte jeg skulle si noen ord og vise at, nei - jeg er ikke død. Jeg er bare litt asosial til tider. Og det er digg. Hvorfor har jeg ikke kjæreste?

God sommer til dere alle! Jeg skal sikkert en tur til Mosjøen og Sandvik i sommer så da er det sikkert stor fare for at jeg treffer vertfall noen av dere.
Vel møtt!

Sveinar hjemme hos oss på 17. Maioia. Tror han er singel

Han er singel. Så vidt jeg vet.

Anne eller Randi, er ikke helt sikker - kjæreste

Søstre og unkelbarn (Anne Merete (ledig hvis det er en rik mann der ute), hennes datter Maya og Rigmor(singel))

Supersingel

Einar uttafor Nasjonaltheateret - singel

Lars Trygve og Gunnhild - singel og singel

Anne Lene (Bø), Larsi, Kjetil og Ingvild - all of them single

Anne bø, Larsi, kjetil og meg ser film på verandaen/terassen/altanaen. De ser på meg eller filmen. Samma det. Siiiingel!

Verdens beste farfar (Rolf) - han er singel så her er det bare å kjøre på!

Klaging

Jeg har fått henvendelser fra flere hold, noen som kunne minne klager, noen som innstendige oppfordringer og noen vil bare se flere bilder av smukke meg.
Siden jeg elsker å gjøre mennesker til lags skal jeg nå sette av litt tid til å prøve å oppdatere denne litt.
Kos fra Anders